Vi har et høyt inntektsnivå, men internasjonalt sett middels prestasjoner i utdanning, forskning, innovasjon og offentlig sektor. Er det godt nok i lengden?
Norge er blant verdens rikeste land og også blant de mest produktive. Etter finanskrisen har produktivitetsveksten vært lav i alle vestlige land, og det er lenge siden produktivitetsveksten var 3-4% i året som på 1960-70-tallet. Det er altså ikke et særnorsk fenomen, men vi har en særnorsk utfordring: oljenæringen vil ikke lenger være en motor for vekst, nye næringer må overta. En stor offentlig sektor og gode velferdsordninger skal finansieres samtidig som befolkningen blir eldre.
Middels på topp
Vi har et godt utgangspunkt. Det er stor omstillingsevne i næringslivet og godt samarbeid i arbeidslivet. Befolkningen har et høyt utdanningsnivå, og både kompetanse og forskning er på høyt internasjonalt nivå på mange områder. Vi har gode institusjoner og statsfinansene er gode.
Produktivitetskommisjonen har studert hvordan Norge kommer ut i internasjonale sammenligninger og finner at vi ofte har en middels plassering blant OECD-land. Det gjelder sentrale forhold som innovasjonsevne, nyetablering, næringslivsforskning og skolesystem. Disse prestasjonene bidrar neppe til et topp inntektsnivå over tid.
Fornyelse i næringslivet
Oljeutbyggingen har presset ut gammel industri. Avindustrialisering er forventet i en oljeøkonomi, men nå må påny konkurranseutsatte næringer bygges opp. Eksportnæringene i Norge er ifølge en fersk Harvard-studie karakterisert ved lav kompleksitet. Vårt næringsliv er i mindre grad enn i våre naboland knyttet opp mot teknologisk avanserte internasjonale markeder og vi trenger et sterkere privat eierskap. Fornyelse krever rammebetingelser som stimulerer teknologi- og kompetanseutvikling, og særlig en god kobling mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv. Konserverende næringspolitikk og offentlige støtteordninger kan forsinke fornyelsen.
Med olje og velstandsvekst har vi hatt sterk vekst i tjenesteytende næringer med store forskjeller i produktivitetsutviklingen. Deler av tjenestenæringene har vært skjermet for internasjonal konkurranse, og reguleringer med andre siktemål enn høy vekst har bidratt til et høyt kostnadsnivå. Kommisjonen mener det er behov for å øke teknologibruken i servicenæringene, styrke konkurransen og rette reguleringer mot mer produktivitet.
Svikt i kunnskapsproduksjonen
Kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Det er bekymringsfullt at norske skoleelever i internasjonale tester viser lave ferdigheter i grunnleggende fag, at mange ikke får læreplass i yrkesutdanningen og at mange faller fra i videregående skole og høyere utdanning. Kommisjonen mener at kunnskapsutviklingen for de store gruppene i utdanningssystemet må forbedres. Sterk økning i utdanningsnivået de siste ti-årene kan ha gått på bekostning av kvalitet. I høyere utdanning har ressursene i økende grad gått til administrasjon og konservering av en lite effektiv institusjonsstruktur.
Effektiviseringspotensial i offentlig sektor
Våre offentlige tjenester er gode. Samtidig er ressursbruken høy i forhold til sammenlignbare land. Selv på områder der ressursbruken er økt kraftig, som i skolen, ser det ikke ut til å ha skjedd noen vesentlig bedring i resultatene. Forskjellene i ressursutnyttelse innen offentlig sektor tilsier et stort effektiviseringspotensial.
Studier av offentlige investeringer viser svak kostnadskontroll i gjennomføringen av store prosjekter. Mange interessenter har mye å si og lite ansvar for finansieringen. Og det har gitt store offentlige investeringer med liten produktivitetseffekt, særlig innen samferdsel.
Kommunereformen kan legge grunnlaget for en enklere offentlig forvaltning. Reformen må fange opp betydningen av sterke regionbyer for å sikre økonomisk utvikling bredt utover landet. Større bykommuner vil kunne gi mer rasjonelt ansvar for infrastruktur og utbyggingsmønster og sterkere kompetansegrunnlag for tjenestene.
Politikkens rolle
Flere av utfordringene beskrevet overfor kan relateres til politisk styring. Oppmerksomheten i politikken må forskyves fra konkurranse om bevilgninger til evaluering av resultater og kostnader. Prioriteringer og kostnadsoverskridelser i offentlige investeringer og kostnadsnivået for offentlige tjenester indikerer at utfordringene er store. Økt produktivitet krever mer langsiktighet i satsingen på infrastruktur og kompetanse.
Jørn Rattsø, leder av produktivitetskommisjonen